Kne

Knærne er på flere måter ett av våre "svake" punkt. Dette er kompliserte ledd som gjerne utsettes for store krefter og sammensatte bevegelsesmønstre. Da kan det lett gå galt, både akutt, men også over tid, om vi ikke er oppmerksomme nok. Fornuftig progresjon i trening og belastning er alltid viktig. I arbeidssammenhenger blir det et poeng å "jobbe smart", dvs tilpasse belastningen til egne forutsetninger. God muskulatur og riktig teknikk kan forebygge plager og skader. Noen ganger blir det nødvendig med kirurgi, oftere er det behov for tiltak som treningsterapi, trykkbølgebehandling eller bruk av støttebandasje.

Jumpers knee / hopperkne

Jumpers knee / hopperkne (lat. patellar tendinopati) karakteriseres ved smerter i kneskålen. Disse opptrer gjerne etter trening i en tidlig fase. Senere kan treningsstart være smertefull, men gi seg helt eller delvis etter oppvarming, for så å komme tilbake etter treningsøkten. Smertene er vanligvis nederst på kneskålen (latin: patella), noen ganger også på oversiden. Smerter som skyldes jumpers knee / hopperkne opptrer spesielt ved aktiviteter som krever rask og stor kraftutvikling. Se patellar tendinopati nedenfor.


Runners Knee / Løperkne

Bakgrunn for betegnelsen Runners Knee er knyttet til at mange langdistanseløpere utvikler dette plagebildet. Store løpedoser gir stor belastning på strukturer på utsiden av kne og lår, og tractus iliotibialis blir irritert der dette båndet glipper frem og tilbake over kneets ytterside (lat.:laterale femurkondyl). Slimposen mellom tractus-senen og benet kan også bli betent pga. mekanisk irritasjon.eets utside, litt over leddspalten.
Runners Knee-symptomene er først og fremst funksjonssmerter v/ gange/ løp) tilsvarende ytre femurkondyl (kn, dessuten lokale smerter ved berøring/ palpasjon. Av og til fornemmer en "potetmelknirking" (krepitasjon) ved bevegelse eller berøring.
Lokal injeksjon med kortison har ofte god effekt, spesielt ved slimposebetennelse. Trykkbølgebehandling er et nyere og effektivt terapitilbud.
I tillegg vil et opplegg med veiledete tøyningsøvelser både ha terapeutisk og forebyggende effekt på løperkne. Det kan være hensiktsmessig å få gjort en såkalt «ganganalyse», ikke minst mhp. valg av velegnet/ tilpasning av skotøy, - for løping, til jobb-bruk - og ellers til daglig bruk på fritiden.


Schlatters (Mb. Schlatters)vrig.

Morbus Schlatter forekommer utelukkende hos eldre barn og unge voksne. Mange av dem er særlig aktive innenfor fotball, håndball og alpine vinteridretter. Tilstanden er uttrykk for en overbelastning av senen mellom kneskålen og leggbenet. Hovedplagen lokaliseres enten til den ene eller andre enden av senen, gjerne inn mot de respektive vekstsonene i de to knoklene. Ved schlatters kan vekstprosessen i sonene kan bli forstyrret.
Volley- og basketballspill eller repeterte tilslag på fotball vil bidra til irritasjon i kneskålen. Tilstanden er smertefull, ofte slik at smertene øker etter innsats/ trening. Avlastning vil alltid måtte inngå i håndteringen av plagene. Når lengdeveksten er avsluttet, vil plagene vanligvis raskt avta og forsvinne, slik at intensiv trening igjen kan gjennomføres. Plagene er uten tvil en tålmodighetsprøve! Foreldre og trenere må hensynta dette.
Av ganske ny dato er det at en nå kan tillate ( ref. EMS/ Electromedical Systems og behandling med Dolorclast) lavintensiv trykkbølgebehandling (ESWT) av barn rundt tenåringsalder og med Schlatter-symptomer. Effekten av dette synes å være særlig god.

Slitasjegikt i kne / gonartosis

Slitasjegikt i kne med begynnende eller langtkommen slitasje i leddbrusken, er sammen med hofteleddsartrose de to største slitasjegikt variantene. Slitasjegikt rammer altså kroppens to største ledd. Symptomene er først og fremst smerter ved belastning, senere også under hvile. Overbelastning er en årsaksfaktor (overvekt / mye stående / gående arbeid), men akutte skader så som brudd gjennom leddflater i kneet kan gi oppstart til slitasje. Idrettslig aktivitet gir ofte store belastninger på knærne. For noen blir det opptakten til slitasjegikt.

Patellar tendinopati

Diagnosen patellar tendinopati er vanlig innenfor idretten, særlig volleyball, fotball og skihopp. Symptomene graderes fra 1 – 4. De kan komme etter en enkelt belastningsdose eller debutere gradvis. Den egentlige smerteårsaken er ikke kjent. Det er få indikasjoner for betennelse, dvs. at betennelsesdempende medikamenter ikke har effekt.
I stedet sees vanligvis degenerative forandringer i sene-knokkelovergangen. Bruk av trykkbølgebehandling forventes å understøtte regenerative, dvs. «reparative» prosesser dette vevet.
I dagliglivet oppleves patellar tendinopati som smerter ved trappegang, bilkjøring, langvarig sitting osv.

Finn din nærmeste klinikk

Henter klinikker...